Min Angst og Meg

av Linda Trondsdatter

Frykt er en følelse

Jeg kan kjenne den i kroppen

Langt nede i dypet gjemmer den seg

Den sitter fast som et minne

Den gangen var det riktig å være redd

Den gangen skulle min frykt hjulpet meg å flykte

Den gangen skulle jeg ropt, skreket, slått og sparket

Jeg skulle forsvart meg selv og løpt derfra

Men jeg frøs fast

Ordene kom ikke – skrikene kom ikke

Alt ble til et stort svart hull

Et minne dypt nede i kroppen

Jeg visste ikke hvordan jeg skulle få det bort

Jeg var bare et barn

Dypt nede i kroppen ligger minnet

Ingen viste meg hvordan jeg kunne få bort smerten

Min frykt

Et minne som skremmer meg

En følelse som er på besøk

Aldri når det passer

Men den kommer

Jeg vil omfavne min frykt

Tillate min sorg å vise seg

Han tok noe fra meg

Og han ga meg skam

Jeg har kjempet for å holde min frykt borte

Jeg ville ødelegge den

Jeg ville knuse min egen angst

Jeg trodde jeg var mine følelser

Jeg trodde jeg var min frykt – min sorg

Jeg trodde jeg var ødelagt

Men mine følelser er her for å hjelpe meg – de kan veilede meg

Mine følelser er ikke farlige – de kommer og går

Jeg kommer alltid til å ha dem – mine følelser og mine minner

Jeg vil omfavne min frykt – takke den for at den prøver å hjelpe meg

Jeg vil snakke med min frykt

Fortelle den at jeg ikke trenger beskyttelse lenger

Jeg er trygg nå

Jeg omfavner meg selv – trøster barnet inni meg

Det var ikke min skyld

Jeg var bare et barn

Det var ikke rettferdig

Jeg omfavner hele meg – alle mine følelser

Jeg trøster meg selv med min egen kjærlighet

Jeg skal ta vare på meg selv 

Jeg er her nå

Jeg møter min angst med min kjærlighet